Pustepauser og nybegynnersinn

Hvordan går det med deg i dag? Eller spurt på en mer direkte måte, hva er du fylt opp av i dag? Kan du kjenne etter i 2 sekunder?

Datteren min på 9 år lærte seg programmering og koding på sommerskole i forrige uke. Hun viste begeistret fram spøkelser som gikk fortere og fortere over skjermen. Jeg fikk poeng når jeg klarte å fange dem. Vi mennesker er mer komplekse enn en datamaskin, men det er jo et interessant bilde. Hva er det som ligger bak våre tanker, følelser og adferd? Hva er det som gjør at jeg føler meg så stressa nå og løper rundt som et spøkelse på en dataskjerm...? eller hvordan har det seg at jeg plutselig er fylt med så mye glede og danser rundt i stuen min? Noe kan vi selv velge andre ting er utenfor vår kontroll.

Så hvordan velger du å ta dagen din fatt? Er det i tråd med hvordan du føler deg og det du sanser der ute, eller går du på som et lokomotiv med autopiloten på? Mest sannsynlig tar du deg litt tid underveis siden du leser dette innlegget akkurat nå.

Kanskje du kan ta med deg et pusterom du kjente på i ferien inn i den intense høsten som nå kommer over oss? Jobb, skole, studier og kurs. Alt settes i gang for fullt. Jeg vil i hvert fall prøve på det. Gjennom 10 dager utenfor innseilingen til Risør, ble jeg fylt med et nydelig kystlandskap i ferien. Det er noe helende med det evigvarende og rytmiske i havet. Så kommer horisonten som en behagelig linje å hvile blikket på. Verden er kompleks og krevende, men den kan også være enkel og tydelig der havet og himmelen møtes. Har du også et slikt landskap å gå til som gir deg litt ekstra med luft til lungene når du tenker på det?